Utdanningsreformer og voksnes læring. Gap mellom intensjoner og resultater når ideologi og politikk fyller kunnskapshullene

Sammendrag

Store utdanningsreformer kan ha mange uintenderte resultater til tross for at reformenes retorikk synliggjør velgjørende og overbevisende incentiver, samt tilsynelatende god styring og kontroll. I denne artikkelen belyses politikkutforming gjennom implementering av tre store utdanningsreformer: Reform 94, Kompetansereformen og Kunnskapsløftet. Med bakgrunn i teori om sosial konstruksjon, gjennomgang av evalueringsrapporter, aktuelle internasjonale rapporter og relevant forskningslitteratur, identifiseres en rekke gap mellom intensjoner og resultater når det gjelder voksnes læring. Artikkelen diskuterer hvorvidt disse gapene kan forklares ut ifra selve politikkutformingen. Politikkutformingen relatert til de aktuelle reformene er konstruert gjennom en diskursiv praksis der det balanseres mellom ulike hensyn og verdier, som veves sammen med et fragmentert og til dels manglende kunnskapsgrunnlag. Retorikken og de vage formuleringene kamuflerer i tillegg en del kritiske punkter mellom vitenskap og politikk, der vitenskapelige kunnskapsfragmenter konstrueres inn i en evidensbasert politikkutforming.

English abstract

Major political education reforms have many unintended results, despite the fact that the political rhetoric highlights convincing incentives and apparently good governance and control. In this article, policy design is highlighted through the implementation of three major education reforms; Reform 94, The Competence reform and The Knowledge Promotion reform. Based on social construction theory, relevant research, and international and national policy documents, gaps are identified between intentions and outcomes regarding adult learning. The article further discusses whether these gaps can be explained by the actual policy design. The political rhetoric that encircles the three educational reforms includes abstract and vague formulations which contradict some critical points between science and politics, where scientific knowledge fragments are constructed into evidencebased policy design.