Call for paper: Nye perspektiver på literacy i barnehage, skole og høyere utdanning

2022-06-24

Bakgrunn

Barnehager og skoler former barn og unges språkutvikling og tekstkompetanse og legger grunnlag både for den enkeltes samfunnsdeltakelse og for global økonomisk vekst. Det er derfor stor politisk interesse knyttet til disse institusjonenes bidrag til utviklingen av literacy, forstått i vid forstand som tekst- og språkkompetanse relatert til ulike fag og kontekster.

En rekke utdanningsreformer har hatt som eksplisitt mål å utvikle dette feltet: språkstimulering i barnehager, økt oppmerksomhet om den første lese- og skriveopplæringen i skolen, og vektleggingen av ulike typer tekstkompetanse gjennom utdanningsløpet. Interessen – og behovet − for kunnskap om fagspesifikke tekstpraksiser er stadig økende, og alle de nordiske landene har de siste ti årene initiert satsinger på språkutvikling og literacy. 

‘Literacy’ har fungert som paraplybegrep for ganske forskjellige aspekter ved språkutvikling og tekstkompetanse, fra bokstavkunnskap, ordforråd, lesemotivasjon og flerspråklighet, via spesialpedagogiske tiltak til bruk av standardiserte kartlegginger og internasjonale tester som sammenligner elevprestasjoner på tvers av landegrenser. Samtidig må barn og unge navigere i et komplekst digitalt medielandskap, både lokalt og globalt, og de må forholde seg kritisk til motstridende informasjon og ulike virkelighetsbilder. Literacy-begrepet anvendes av både kognitivt og sosiokulturelt orienterte forskere, og gjerne med relativt ulikt innhold. Det anvendes også for å beskrive fagspesifikke kompetanser på svært ulike felt, jf. begreper som medical literacy, financial literacy og media literacy. Dermed kan man risikere at literacy blir et vitenskapelig moteord som tilslører mer enn det forklarer. Dette understreker behovet for avgrensing og utdyping så vel som videre forskning.

Eksisterende forskning

I kjølvannet av de nordiske landenes literacy-reformer har det blitt gjennomført en rekke små og store studier som fastslår både viktigheten av og kompleksiteten i feltet. De mange teoretiske perspektivene og metodologiske tilnærmingene til literacy i skole og barnehage åpner derfor for en rekke nye spørsmål, for eksempel disse:

  • Hvordan kan lek bidra til utvikling av språk-, skrive- og lesekompetanse i barnehage og skole?
  • Hvordan kan vi skape gode sammenhenger mellom barn og unges literacy-praksiser i fritid og i barnehage/skole?
  • Hvilke endringer preger praktisk arbeid med literacy i barnehage og skole gjennom det siste tiåret?
  • Hvordan har arbeidet med fagspesifikke tekstkompetanser i ulike skolefag utviklet seg i nordiske skoler gjennom det siste tiåret, og hvordan foregår det i dag?
  • Hvilken rolle spiller literacy i yrkesfaglig opplæring og arbeidsliv?
  • Hvordan kan skole og barnehage dra veksler på utviklingen av digital teknologi og multimodale uttrykksformer, og hvilke konsekvenser har dette for lek, undervisning og læring?
  • Hvordan preger forskning på literacy utviklingen av ramme- og læreplaner for barnehage, skole og lærerutdanning i Norden?
  • Hvordan foregår testing av språklige ferdigheter, og hvordan kan slik informasjon bli meningsfull både for elever, lærere og skoleledere?
  • Hvilke metoder kan fange inn bredden og dynamikken i literacy-feltet?
  • Hvilke vitenskapelige perspektiver har hatt betydning for fremveksten av literacy-forskning i Norden?

 

Vi inviterer bidragsytere til et planlagt temanummer av Nordisk tidsskrift for utdanning og praksis. I første omgang inviterer vi forskere til å sende inn abstract for redaksjonell vurdering. De som leverer abstract som passer med spesialnummerets profil, og som holder høy faglig kvalitet, vil bli invitert til å sende inn fullt manus for videre redaksjonell vurdering og fagfellevurdering. Bidragene kan være på et skandinavisk språk eller engelsk. Merk at akseptert abstract ikke betyr at artikkelen vil bli antatt.

Absrtact skal være på ca. 750 ord og må inneholde en beskrivelse av teoretisk forankring, metode, resultat og studiens betydning for feltet. Det sendes inn på tidsskriftes plattform og merkes med LIT_Tittel.

Merk: Du må krysse av for å sende inn artikkel, selv om dette kun er abstract. 

Send inn her.

Ansvarlige redaktører 

Redaktør og kontaktperson: Henning Fjørtoft (ILU, NTNU), e-post: henning.fjortoft@ntnu.no

Marte Blikstad-Balas (ILS, UiO) 

Torunn Klemp (ILU, NTNU)

Randi Solheim (ILU, NTNU)

Tidsramme

01.12.2022      Abstractfrist

01.02.2023      Redaksjonell respons på abstracts (gjestered., tidsskriftredaksjon om ønskelig)

01.09.2023      Frist for innsending av ferdige manus til fagfellevurdering.

01.11.2023      Frist for fagfellevurdering

01.02.2024      Frist for innsending av revidert artikkel

01.03.2024      Frist andregangs fagfellevurdering

01.05.2024      Frist andregangs revisjon av manus

Juni 2024        Publisering av ferdig temanummer