Hjemmeskole på barnetrinnet under covid-19- pandemien. Norske elevers og læreres beskrivelser av et endret praksisfellesskap

Sammendrag

Hjemmeskole har blitt et velkjent begrep etter at skoler i hele landet ble tvunget å stenge på grunn av covid-19-pandemien som startet våren 2020. Formålet med denne studien er å belyse og utforske hvordan hjemmeskolen på barnetrinnet kan forstås med utgangspunkt i et sosiokulturelt syn på læring. Videre vil vi drøfte hvordan erfaringer fra en nær heldigitalisert skole kan tas med videre i skoleutviklingen. Studien er en kasusstudie der vi har samlet inn 203 tekster fra barnetrinnselever, samt intervjuet 18 barneskolelærere. Materialet er analysert med deduktivt utviklede koder basert på sosiokulturell teori. Resultatene viser store forskjeller i hvordan hjemmeskolen ble opplevd og håndtert, både sett fra elevenes og lærernes ståsted. Videre synliggjør materialet hvor viktig den fysiske skolen er som sosial arena og praksisfellesskap. Samtidig endret hjemmeskolen også hvilke medierende redskaper som ble anvendt, og hvordan de ble brukt. Den gjennomgripende digitaliseringen påvirket lærernes valg av arbeidsformer, da rollen som veileder og stillasbygger i innlæring av nytt fagstoff ikke kunne realiseres som i den fysiske skolen. I materialet trekker både elever og lærere fram digitale verktøy som det framtredende medierende redskapet, mens språk og samtale kommer i bakgrunnen, noe som kommer i konflikt med sosiokulturell teori. 

ENGLISH ABSTRACT

Homeschooling in primary school – Norwegian students and teachersdescribe a change community of practice

Homeschooling became a well-known concept when schools across the country were forced to close due to the Covid-19 pandemic. The purpose of this study is to explore how this homeschooling in primary school can be understood based on a sociocultural view on learning. Furthermore, we will discuss how experiences from a digitalized school can be taken further in school development. The study is a case study building on 203 texts from primary school students and interviews of 18 teachers. The material is analyzed with codes based on sociocultural theory. The results show large differences in how the homeschool was experienced, both from students’ and teachers’ point of view. Furthermore, the material highlights how important the physical school is as a social arena and community of practice. At the same time, the home school also changed which mediating tools were used and how they were used. The pervasive digitalization influenced the teachers’ choice of working methods, as the role as scaffolder in the students’ learning process could not be realized as in the physical school. Both students and teachers in the material highlight digital tools as the prominent mediating tool, while language and conversation stand back. This conflicts with sociocultural theory.