Expectations to mentoring as support for professional development

Sammendrag

Mentoring is acknowledged as a means to support professional development for teachers. However, mentoring has multiple meanings and may be practiced as supervision, support or collaborative self-development for new as well as experienced teachers. The aim of this Norwegian study is to get an understanding of what expectations newly-qualified teachers, their mentors and their leaders have to mentoring and professional development and thereby to identify what kind of mentoring is needed. Data is collected through questionnaires and focus group conversations. The result shows a discrepancy between school leaders’ expectations on one hand and those of mentors’ and newly qualified teachers’ on the other. While school leaders call for supervision and for teachers’ opportunities to join external courses, mentors and newly-qualified teachers ask for mentoring rooted in classroom- activities. One implication of the study is to introduce an induction period for novice teachers where they are gradually included in the organization. Another implication is to use educated mentors as resources for school development, not only for newly-qualified, but also for experienced teachers. Implications for politicians are to provide resources and for school leaders to provide space and protected time for mentoring and professional learning at all levels to ensure sustained school development.

Norsk sammendrag

Norsk tittel: Forventninger til veiledning som støtte for profesjonell utvikling

Veiledning er anerkjent som et virkemiddel for å støtte profesjonell utvikling for lærere. Men begrepet veiledning åpner for mange tolkningsmuligheter og kan bli praktisert som supervisjon, individuell støtte eller kollektiv veiledning for nye så vel som erfarne lærere. Målet med denne norske studien ar å forstå hvilke forventninger nyutdannede og erfarne lærere samt skoleledere har til veiledning og profesjonell utvikling for derigjennom å identifisere hvilke behov de ser for veiledning. Data er innsamlet gjennom spørreskjemaer, og fokus-gruppesamtaler. Resultatene viser et skille mellom skoleledere på den ene siden og veiledere og nyutdannede lærere på den andre. Mens skolelederne fokuserer på supervisjon og på læreres muligheter til å delta på eksterne kurs, er veiledere og nyutdannede lærere opptatt av at aktiviteter som støtter profesjonell utvikling må være forankret i klasserommet. Implikasjoner av studien er å innføre en induksjonsperiode for nye lærere der de gradvis blir innlemmet i organisasjonen. En annen implikasjon er at utdannede veiledere må brukes som ressurser for skoleutvikling både med tanke på nye, men også erfarne læreres profesjonelle utvikling. Implikasjoner for politikere bør være å sørge for ressurser og for skoleledere å sørge for beskyttet tid til veiledning og profesjonell utvikling på alle nivåer for å sørge for vedvarende skoleutvikling.