Bør vi snakke om porno i barneskolen? En studie om undervisning tilknyttet seksualitet og pornografi på mellomtrinnet

Forankring i læreplanen

Innholdet i skolen må være tilpasset elevenes kognitive, psykologiske, sosiale, kulturelle og faglige forutsetning. Samfunnet er i endring; dermed må også skolefagene endres over tid (NOU 2015: 8). Ludvigsen-utvalget rettet søkelys mot en økning i barn og unges psykiske og fysiske helseplager. Her kom det frem at dette burde inngå i skolefagene og skal i dag undervises gjennom det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring (NOU 2015: 8).

Dette temaet skal sørge for at elevene tilegner seg handlingskompetanse som skal føre til god psykisk og fysisk helse (Kunnskapsdepartementet, 2017). Undervisningen skal legge til rette for at elevene skal kunne bedre forstå hvilke faktorer som har betydning for å mestre sitt eget liv. Det rettes søkelys mot trygghet og et godt selvbilde, som skal være bakgrunn for senere livsvalg. Av aktuelle områder som kan inngå i undervisningen, nevnes både seksualitet, verdivalg, grensesetting, respekt for andre og relasjoner (Kunnskapsdepartementet, 2017).

Seksualitetsundervisningen har tradisjonelt sett forekommet i naturfag, samfunnsfag og KRLE. Den har da tatt for seg det biologiske perspektivet på seksualitet, hvor forplantningslæren har stått sentralt (Børhaug et al., 2014). Gjennom det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring kan seksualitetsundervisning i dag forekomme i alle fag (Støle-Nilsen, 2022). Målet med seksualitetsundervisning er å fremme positive holdninger og følelser til egen kropp, kunnskap om kropp samt å bygge en trygg seksualitet (Røthing & Svendsen, 2009; Støle-Nilsen, 2022). Studier viser at elever som har gjennomført seksualitetsundervisning på skolen har bedre kunnskap om kropp, seksuell og reproduktiv helse; noe som legger grunnlag for en helsefremmende livsstil, og trygge relasjoner (Røthing & Svendsen, 2009; Støle-Nilsen, 2022; UNESCO, 2018). Læreren er den viktigste personen i sine elevers undervisning, og undervisningen er avhengig av god klasseledelse og gode relasjoner (Imsen, 2020). For å skape en god seksualitetsundervisning, må undervisningen bære preg av at læreren er komfortabel i situasjonen, samtidig som læreren må ha kunnskap om det som undervises i (Stubberud et al., 2017; Støle-Nilsen, 2022).

Selv om mange barn ser pornografi er tematikken pornografi, barns eksponering for pornografi og hvordan lærere håndterer dette i skolen et underkommunisert tema (NOU 2021: 3). Vårt forskningsprosjekt undersøker hvordan lærere som underviser i norsk barneskole stiller seg til undervisning om pornografi. Den overordnede problemstillingen er som følger:

På hvilke måter tas tema pornografi opp på mellomtrinnet i norsk skole?

Problemstillingen blir undersøkt gjennom følgende forskningsspørsmål:

Mener naturfag- og samfunnsfaglærere at undervisning om tematikken pornografi burde gjennomføres på mellomtrinnet, og hvordan begrunner de sine standpunkt?

Hvilke tema tar naturfag- og samfunnsfaglærere opp i seksualitetsundervisning generelt og i undervisning om pornografi spesielt?

Barn og unges eksponering for pornografi

Pornografisk innhold kan variere i sjanger og tema. En studie analyserte 304 scener fra de 50 mest populære pornofilmene i verden. Deres funn viste at 90 prosent av scenene inneholdt fysisk vold, og om lag halvparten av scenene inkluderte psykisk vold. I de fleste tilfeller var det kvinner som ble utsatt for volden (Bridges et al., 2010). Samtidig viser en annen studie at det forekommer lite av den ekstreme volden i pornografiske videoer, men at mer subtil vold var vanligere, eksempelvis dominant sex eller bruk av slag (Carrotte et al., 2020). Forskning viser videre at pornografien bygger opp en forståelse av at menn skal være den dominante utøveren av seksuelle handlinger, og kvinnen skal være undertrykt og tilfredsstille mannens ønsker og behov (Tholander et al., 2022). I de nevnte undersøkelsene har forskerne tatt utgangspunkt i de mest sette videoene på aktuelle nettsteder. Det er dette innholdet som er enklest å finne via nettsøk, men vi kan ikke fastslå at dette er innholdet barn og unge eksponeres for. Det finnes ulike nyanser av pornografi, og noe av innholdet vil bære preg av likeverd og respekt. Likevel forteller jenter Redd Barna har snakket med at det er utfordrende å finne pornografisk innhold som appellerer til dem (Berggrav, 2020). De benytter pornografi for å se hva som forventes under samleie mens guttene i større grad ønsker å teste ut det de har sett (Berggrav, 2020).

Blant ungdommene som ble intervjuet, er det stor enighet i at pornografi påvirker dem. Det kan fører til urealistiske forventninger til hva sex er, samt kroppspress både hos gutter og jenter (Berggrav, 2020). Gutter mellom 14 og 17 år finner det utfordrende å skille virkelige relasjoner fra det de ser i pornografi, samtidig som noen av jentene uttrykker at de føler seg presset til å gjennomføre seksuelle handlinger de opplever som ubehagelige eller smertefulle (Berggrav, 2015). Det er også flere unge kvinner som beskriver at egne behov ikke er like viktige under den seksuelle interaksjonen med en mann, men at fokuset ligger på å tilfredsstille partneren (Tholander et al., 2022). Dette samsvarer med andre studier, som viser at bruken av pornografisk innhold blant både gutter og jenter kan føre til en økende forståelse av kvinnen som et sexobjekt (Massey et al., 2021; Peter & Valkenburg, 2009). Forskning setter også økt bruk av pornografi i sammenheng med endringer i seksuell adferd, slik som uklar forståelse av samtykke og mer bruk av tvang (Massey et al., 2021; Peter & Valkenburg, 2016).

Seksualitetsundervisning i skolen

Tilnærmingen til seksualitetsundervisning har betydning for elevenes forståelse av temaet. I nyere tid har undervisningen utviklet seg og inkluderer større deler av barnas seksualitet (Støle-Nilsen, 2022). Den tradisjonelle undervisningen har i hovedsak hatt en risikobasert tilnærming som har tatt opp enkelte sider ved seksualitet for å forebygge negative konsekvenser. Den helhetlige seksualitetsundervisningen gir rom for flere og mer personlige aspekter ved seksualitet (Røthing & Svendsen, 2009; Støle-Nilsen, 2022). Likevel påpeker en rapport fra Sex og samfunn (2022) at hovedvekten i seksualitetsundervisning ligger på helserelaterte emner som prevensjon og seksuelt overførbare sykdommer. Dette samsvarer med tidligere forskning som viser at helserelaterte temaer er det som undervises mest i, etterfulgt av temaer som omhandler å forebygge kriminelle handlinger (Støle-Nilsen, 2022). I tillegg til disse to tilnærmingene argumenterer Støle-Nilsen (2022) for nødvendigheten av å inkludere en tilnærming til seksualitetsundervisning som omfavner alle former for kjønns- og seksualitetsmangfold. Disse tre tilnærmingene vil sammen med utvikling av holdninger og ideer vil videre bli integrert i en fjerde tilnærming kalt danning.

Man kan ha tre ulike vinklinger på seksualitetsundervisningen: planlagt, spontan eller indirekte. Planlagt seksualitetsundervisning er den undervisning læreren har planlagt og forberedt. Den spontane seksualitetsundervisningen er undervisning som oppstår impulsivt i klasserommet, enten på lærer eller elevers initiativ. Den indirekte seksualitetsundervisningen er undervisning som omhandler det språket og de eksemplene du benytter i klasserommet, eksempelvis fravær av heteronormative formuleringer eller representasjon av mangfold i presentasjoner og oppgaver (Støle-Nilsen, 2022). Selv om seksualitetsundervisningen har blitt mer helhetlig, er det fortsatt stor variasjon i inneholdet. Det gjennomføres også i mindre grad enn ønsket (Sex og samfunn, 2022; Stubberud et al., 2017; Støle-Nilsen, 2022). Flere lærere kvier seg for å gjennomføre undervisning tilknyttet seksualitet, på bakgrunn av en opplevelse av mangel på faglig kunnskap og utdanning, samt frykt for å møte ubehagelige situasjoner (Hind, 2016; Røthing, 2020). Lærere understreker også en frykt for at seksualitetsundervisningen kan gi elevene ideer eller sette griller i hodet på dem, og at undervisningen på den måten kan komme til å skade elevene (Svendsen, 2022).

Det er en nær kobling mellom pornografi og seksualitet. Pornografien kan ha innvirkning på barn og unges verdigrunnlag, identitet og menneskesyn, og kan anses som et kontroversielt, emosjonelt og sensitivt tema (Goldschmidt-Gjerløw et al., 2022). Møtet med pornografi kan fremkalle ulike reaksjoner, uavhengig av om det er ens første eksponering eller man ser det jevnlig. Forskning har vist at den yngste elevgruppen (9–12 år) opplever den største graden av ubehag når de eksponeres for pornografi (Staksrud & Ólafsson, 2019). Derfor er det viktig at undervisningen tar hensyn til de ulike følelsene som kan oppstå når elever eksponeres for dette materialet (Goldschmidt-Gjerløw et al., 2022).

I rapporten fra Redd Barna kommer det fram at ungdom opplever stor tilgang på pornografi (Berggrav, 2020). Et mindretall av ungdommene opplyser at de har hatt samtaler med foreldrene sine om pornografi. Flere av de som har snakket med foreldre om temaet, gir uttrykk for at samtalene er lukket og preget av moralisering (Berggrav, 2020). Ungdom forteller at det gjennomføres lite undervisning om pornografi i skolen, likevel trekkes den frem som en fin læringsarena; dette så lenge det skjer på en ikke stigmatiserende og flau måte. Videre nevner de også eksterne aktører som gode bidragsytere i skolen (Berggrav, 2020). Hvordan elever forholder seg til pornografisk innhold avhenger av hvor mye kunnskap elevene har om emnet. Støle-Nilsen (2022) påpeker at desto mindre kunnskap om pornografi og kritisk forståelse av pornografi elevene har, desto mer vil innholdet påvirke dem. Dette samsvarer med funn fra en studie av nederlandske unge voksne (13–25) som viste at hvis temaet pornografi var inkludert i seksualitetsundervisning, førte dette til at færre ungdommer hadde forestillinger om kvinner som sexobjekter (Vandenbosch & van Oosten, 2017).

På bakgrunn av at det ikke eksplisitt står om pornografi i læreplanen, blir det opp til den enkelte læreren om hen velger å undervise om tematikken. Likevel er flere kompetansemål formulert slik at det vil kunne være hensiktsmessig å undervise om pornografi, dette gjelder særlig i fagene samfunnsfag og naturfag. Eksempelvis skal elever i naturfag lære om både psykiske og fysiske forandringer i puberteten og hvordan dette kan påvirke deres seksualitet. I samfunnsfag skal elevene reflektere over kjønnsuttrykk, seksuell orientering og grenser, og videre knytte dette til følelser, kropp og seksualitet. Undervisning om pornografi trenger ikke nødvendigvis være eksplisitt. Eksempelvis kan temaer som kritisk tenkning og medieforståelse være undervisning som bidrar til å styrke elevenes forståelse av hva pornografi er og hvordan dette kan håndteres (Dawson et al., 2020; Ragonese et al., 2017).

Analyse

Målet for studien var å forstå læreres praksis og hvilken tilnærming de har til undervisning om seksualitet og pornografi. Svarene fra spørreskjemaet ble analysert ved hjelp av tematisk analyse i seks trinn (Braun & Clarke, 2006; Clarke & Braun, 2013). For å utarbeide temaene tok vi utgangspunkt i de fire tilnærmingene som beskrives av Støle- Nilsen (2022). Disse var kjønn- og mangfoldstilnærmingen, helsetilnærmingen, kriminalitetstilnærmingen og danningstilnærmingen. En detaljert oversikt over stegene i analysen med eksempel på hvordan kodene ble utarbeidet vises i tabell 1. For å illustrere hva lærerne vektla i henhold til seksualitetsundervisning generelt og pornografi spesielt er de utviklede kodene fra analysen presentert som ordskyer (se figur 3).

Blir det undervist i temaet pornografi

På spørsmålet om pornografi har blitt tatt opp i deres undervisning på mellomtrinnet svarte 62 prosent av de spurte lærerne «ja». 30 prosent av informantene har ikke gjennomført undervisning om tematikken og 9 prosent var usikre. Hos de fleste oppstod undervisningen spontant ved at elevene har tatt det opp (80 prosent), mens 15 prosent har gjennomført planlagt undervisning. Det var også lærere (32 prosent) som oppga at de har gjennomført både planlagt og spontan undervisning. Blant de som har gjennomført undervisning om pornografi svarte 89 av 91 informanter at dette har blitt gjennomført gjennom en form for dialog. Det trekkes også frem at det har blitt benyttet anonyme spørsmål fra elevene som lærer har besvart samt informativ video om tematikken. Enkelte lærere har delt elevene inn i grupper og gjennomført samtale i mindre grupper basert på kjønn. I henhold til hvilke temaer som har inngått i undervisningen om pornografisk innhold, skrev lærerne at det i stor grad har blitt lagt vekt på at pornografi ikke er ekte. Dette både i henhold til forventninger, holdninger, misbruk, objektivisering og digital kompetanse.

Burde undervisning om pornografisk innhold gjennomføres på mellomtrinnet

På påstanden «Undervisning om pornografisk innhold burde gjennomføres på mellomtrinnet» svarte 57 prosent at de var helt enig, 27 prosent litt enige, 6 prosent var litt eller svært uenig, mens 10 prosent av lærerne var verken enig eller uenig (figur 1).

Over halvparten (62 prosent) opplyste at undervisning om pornografisk innhold burde tas opp fordi elevene har tilgang på det, og 56 prosent av informantene oppga at det er viktig å forberede elevene på møtet med pornografisk innhold før de eksponeres.

To av lærerne som var enig i at pornografi burde undervises på mellomtrinnet skrev dette:

Fordi det er tilgjengelig for alle i alle aldere enten vi vil det eller ikke. Vi må være realitetsorienterte. Det er bedre at vi snakker om det på skolen enn at elevene lar seg utdanne av PornHub. (L 25)

Elever på mellomtrinnet oppsøker porno selv, og de blir presentert for pornografisk materiale av jevnaldrende og eldre venner. Ofte mangler de kunnskap og modenhet til å sette dette inn i en kontekst, og kan enten leve i en tro på at seksualitet skal være som i pornoen, eller de kan bli skremt. (L 33)

Dette ble også trukket fram som forebygging mot skadelige holdninger og urealistiske tanker rundt egen seksualitet og seksuelt samvær. I tråd med dette svarte 54 prosent at elevene har behov for en virkelighetsorientering, og at undervisning om pornografi kan hjelpe med å tydeliggjøre at innholdet stort sett er skuespill. Ni prosent opplyste at det er bedre med for mye informasjon enn for lite, og at pornografi ikke burde være eneste eller første kilde til kunnskap om seksualitet eller samleiesituasjon. En like stor andel skrev at vi må gi elevene kunnskap om hva som er lov. Dette tilknyttet blant annet seksuell lavalder, men også kunnskap om overgrep, incest, bildedeling, seksualisert vold og andre straffbare handlinger. Det var totalt syv lærere som var litt eller svært uenig i denne påstanden. De begrunnet dette med at elevene er for unge og ikke er klare for temaet. Det var flere som skrev at dette kun burde tas opp hvis det kommer spørsmål fra elevgruppen, og halvparten mente at dette burde tas opp på ungdomsskolen. Flere informanter belyste utfordringer tilknyttet gjennomføringen, som blant annet mangfold i elevgruppen, hvor noen har behov for slik undervisning, andre ikke. Frykt for å fremskynde pornotitting nevnes av flere. To informanter trakk frem at slik undervisning kan skape et ubehag hos elevene samt at det kan komme reaksjoner fra foresatte.

En lærer svarte dette:

Kommer det spontant fra gruppa bør det tas tak i. Ellers bør ikke så unge elever få det presset inn over seg. Modenhet varierer veldig fra gruppe til gruppe. Å skulle være pålagt å informere og undervise 7. trinn der mange ikke har noen tanker eller følelser rundt dette vil for meg heller fremstå som uheldig og ubehagelig for elevene. (L 99)

Hvilke aspekter ved seksualitetsundervisning og hvilke aspekter ved undervisning om porno ansees som sentrale for lærerne?

På spørsmål om hva lærerne vektla innenfor seksualitetsundervisning og undervisning om pornografi var det stor variasjon i svarene. Analysen viste at lærerne var opptatt av aspekter som faller innenfor fem temaer: helse, kriminalitet, kjønn og mangfold, danning og seksualitet og seksuell adferd. Tre av temaene ble videre delt inn i underkategorier. Danning ble delt i verdier og medieforståelse, helse ble delt inn i fysisk og psykisk helse mens seksualitet ble delt inn i porno og seksualitet (tabell 4). Innenfor gruppen av lærere som deltok på spørreundersøkelsen nevnte mer enn halvparten tre eller flere av underkategoriene både innenfor undervisning om seksualitet og pornografi (figur 2).

Den tilnærmingen som flest av kodene falt innenfor var fysisk helse hvor pubertet dominerte, men aspekter som lå under psykisk helse ble også nevnt av mange lærere (tabell 4). Videre skrev over halvparten av lærerne at de ville undervise om grensesetting i seksualitetsundervisningen, som ligger innenfor kriminalitetstilnærmingen. Dette var også det aspektet som hadde høyest frekvens i datasettet. Innhold som faller inn under kategorien kjønn og mangfold var også sentrale. Her nevnes legning, identitet og mangfold oftest. I tillegg var det 15 lærere som påpekte at man må undervise om begrepet porno når man gjennomfører seksualitetsundervisning.

Når lærerne skal beskrive hva de anså som viktig i undervisning om pornografi la de mest vekt på de begrepene som omhandlet kunnskap om pornografi, og at pornografi ikke er virkelig (tabell 4). Det var også flere lærere som fremhevet viktigheten av å snakke om hva som var normalt. Kriminalitetstilnærmingen var også sentral, men nevnes ikke like ofte som under undervisning om seksualitet. Det var noen forskjeller mellom aspektene lærerne tar opp når de ble bedt om å skrive hva de ville undervist om i pornografi sammenlignet med seksualitet. I tillegg til at undervisningen om pornografi omfatter mange flere aspekter ved porno samt at fysisk og psykisk helse ikke har like høy frekvens, var det flere lærere som tok frem aspekter som ligger under temaet danning når de skal undervise om pornografi. Både verdier og medieforståelse ble vektlagt i større grad enn under undervisning om seksualitet (tabell 4). Figur 3 viser hvilke aspekter ved seksualitetsundervisning og undervisning om porno lærerne fremhevet når de blir spurt om hvilke temaer de ville undervist om.

Hvordan undervises det om porno?

Videre spurte vi lærerne om hvilke undervisningsmetoder som kunne vært egnet i forbindelse med undervisning om pornografi. Her kunne man skrive flere forslag, og totalt besvarte 116 lærere spørsmålet. Svarene viste at det var stor enighet i å bruke en form for dialog for å sette søkelys på temaet (tabell 5). Metodene som ble nevnt var blant annet diskusjon, debatt, klassesamtale, samtalegrupper av forskjellig størrelse og samtalebilder. Flere lærere foreslo praktiske arbeidsoppgaver, for eksempel caser, gruppearbeid og det å ta stilling til ulike påstander gjennom påstandsleker. Spørretime og gruppeinndeling gjennom både kjønnsdelt og behovsdelt undervisning ble også løftet fram som forslag. Det har også blitt benyttet anonyme spørsmål fra elevene som lærer har besvart, samt undervisningsvideoer om tematikken.

Avslutningsvis spurte vi lærere om de hadde noen sluttkommentarer til undersøkelsen eller tematikken. Her kommer det frem at flere lærere mente dette var et viktig, vanskelig og underkommunisert tema. Det trekkes frem at det trengs mer utdanning tilknyttet undervisning om pornografi, og at tematikken ikke presenteres i læreverk. Enkelte lærere stilte seg også kritiske til hvor mange oppgaver skolen skal ta på seg og en lærer skrev dette: «Hvor står det om pornografi i fagfornyelsen??» (L 39).